Som julekvelden på kjærringa?

Det har plutselig gått opp for meg at det faktisk har blitt desember nå. Man skulle jo tro at julegateåpningen og pakkekalenderen som jentene har fått av mormor liksom ville gi meg en liten pekepinn litt før, men det gjorde altså ikke det. Med de tusen tankene i hodet mitt om dagen, så har den julestemningen som vanligvis kommer snikende på denne tiden av året så langt glimret med sitt fravær. Så satt jeg da her og lurte på hvor den egentlig har gjemt seg hen? Har den gjemt seg nederst i det malingspannet jeg har stått bøyd over i hele kveld?

Saken er vel helst den at jeg ikke har begynt å tenke på jula ennå. Og det er ikke fordi jeg gruer meg til jula på noen som helst måte; det er vel heller det at i tankene mine så har jeg ikke kommet så langt som til jula ennå. For det er så mye som skjer om dagen. At det nærmer seg årets slutt har jeg ingen problemer med å innse, ei heller at forventningene til jentene stiger for hver dag som går. Det er bare det at alle detaljene omkring flyttingen tar så stor plass at julestemningen har blitt trengt opp i et lite hjørne, et eller annet sted inne i hodet mitt, og den trenger nok litt hjelp til å komme fram.

Jeg får ta meg litt ekstra tid til å se på adventsstjernen og tenne et lys i morgen, så blir det vel ei rå med stemningen, tenker jeg. Eller kanskje se på en julefilm?

Det er da enda mange dager igjen til jul… ;o)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.