Don’t let your lifeline go…

Hete drømmer, eller heller feberfantasier. Det umulige er mulig, det utrolige er trolig, og det utenkelige er tenkelig. Og så våkner man brått.

Lenge siden jeg har vært syk nå, i grunnen. Dette tror jeg bare er en kombinasjon av ei lang uke og et ødelagt kjøleanlegg på jobben. Jeg satt jo og hutret og frøs der i hele går. Regner med at jeg er frisk og rask igjen i løpet av morgendagen. Må bare få igjen varmen i kroppen, på ordentlig. Feberen når ikke de helt store høydene; den bare ligger og ulmer. Men den gir meg litt forstyrrende drømmer, når jeg sover.

Musikken er god å ha når jeg blir liggende slik en dag. Må jo ha noe å kose meg med. Jeg har det med å kjenne meg igjen i tekster; det gjelder nok ekstra mye når jeg er litt sånn i ørska… Jeg har ikke tenkt å gi slipp på livlinen min. Et anker i hverdagen må alle ha.

One chance to go back to the point where everything starts
One chance to keep it together when things fall apart
One sign to make us believe it’s true

The silence isn’t so bad
‘Til I look at my hands and feel sad
‘Cause the spaces between my fingers
Are right where yours fit perfectly

It’s not always rainbows and butterflies
It’s compromise that moves us along
My heart is full and my door’s always open
You can come anytime you want

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.