Prosjekt 40

Så har jeg rukket å fylle 40 år. “Iiik!”, ville kanskje noen si, men det gikk faktisk utrolig fint. De siste ukene har vært fulle av forandringer, på mange måter, og jeg har tenkt ut mye jeg vil gjøre i tiden som kommer. Jeg skal begynne å scrappe igjen, og jeg skal begynne å blogge igjen. Tiden er inne.

2014-09-21 13.27.26-2

Jeg hadde store planer om å gjennomføre en liste med 40 gleder denne uka som jeg hadde bursdag, slik som jentene og jeg har gjort et par ganger tidligere. Men med konfirmasjonen til Isabel og en bunad som ikke var ferdig før kvelden før konfirmasjonen, så ble det ikke tid til å gjøre noe annet enn å sy og lage mat. Konfirmasjonen stod i sentrum (egen bloggpost om den kommer i løpet av de neste dagene). Så jeg kom opp med ideen om “Prosjekt 40“. 40 uker med små og store gleder.

Pay it forward. Random Act of Kindness (RAK). Gode gjerninger. Kjært barn har mange navn, og det er dette mitt “Prosjekt 40” skal dreie seg om. 40 uker med gode gjerninger. Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. Den gyldne regel. Jeg har jo blogget om mine egne små og store gleder i et tidligere bloggprosjekt, men nå er det på tide å gi litt tilbake og gjøre andre glad.

Så fra i morgen starter jeg opp med mitt lille prosjekt, så får vi se hva jeg finner på og hvor sjansen byr seg til å kunne hjelpe andre. Det skal bli en morsom og spennende reise.

2014-09-13 14.53.07
Fikk så lyst til å begynne å scrappe igjen når jeg lette etter scrappesider til å pynte med på konfirmasjonen.

2014-09-21 13.42.48-1
Jeg har kjøpt meg nye scrappesaker!

Think Pink!

Oktober er kommet og Rosa Sløyfe-aksjonen er i gang. Støtt kampen mot brystkreft ved å bære en rosa sløyfe i oktober. Sløyfene kan bl.a. kjøpes på Coop og Statoil, eller på nett hos Kreftforeningen.

Det er gitt ut en rosa bok med sterke tekster om brystkreft; “Den rosa boken”. Den anbefales på det varmeste! Overskuddet av salget går til Rosa Sløyfe-aksjonen. Boka en bare til salgs i aksjonsperioden, så pass på å få kjøpt et eksemplar eller to. Jeg kjøpte de to kopiene de hadde fått inn på butikken på Bjorli, og ga en til Mor. Hun har selv hatt brystkreft, så kampen mot brystkreft er mitt “hjertebarn”.

Husk å sjekke brystene dine jevnlig, og tenk rosa i oktober!

2013-10-06 15.24.13

Christmas in July!

Ja noen ganger er det bokstavelig talt jula midt i juli. I helga fant jeg plutselig igjen en julegave fra 2011 i nattbordet mitt.

2013-07-14 16.58.41

Jeg hadde sikkert lagt den der fordi det var noe jeg skulle spare til, men hva det kunne være husker jeg ikke lenger. Så da får den heller nye ben å gå på, når jeg bare finner ut hva jeg skal kjøpe meg… 😀

Sarah og “Lille Larsen”

“Lille Larsen” har vært med oss i 6 år nå, siden Sarah var 3 år gammel. Da dukket han opp for første gang. Han er fortsatt like populær, og pleier å være på ferie hos Bestefar på Hedemarken, når vi er ute og reiser et sted han er for stor til å være med (Mormor er gjerne med oss til utlandet på tur). For “Lille Larsen” er en hest som krever sin plass.

Det viser seg også at “Lille Larsen” er den perfekte dansepartneren… Kunne ikke la være å filme når hun plutselig begynte å danse til denne Justin Bieber-sangen. 😀

To ekte “Beliebers”

“I say Justin! You say?…” “Bieber!!!” Det var to elleville jenter som fikk se den store Helten på Telenor Arena torsdag kveld. Du verden som de har gledet seg de siste ukene! Billettene har hengt på kjøleskapet i snart et halvt år, og endelig hadde tiden kommet til å ta i bruk julegavene. Vi skulle på konsert! 😀

Vi hadde ståplasser, så jeg hadde forberedt jentene på at det ikke var sikkert vi ville se så godt som vi gjorde i fjor. Da var vi så heldig å vinne VIP-billetter til konserten ved Operaen, og satt helt nederst ved vannet, rett foran scena. Så de hadde sett han godt tidligere. Og de var vel inneforstått med det.

Shuttle-bussen fra Oslo og ut til Fornebu gikk fint, det var ikke lenge vi måtte vente for å få plass på den. Vi ankom Telenor Arena rett omkring kl. 17, og fikk plass fremmerst i en av køene der. Og det var ikke lenge før vi ble sluset fram mot selve arenaen, der vi beveget oss sakte, men sikkert, fram mot inngangsdøren. Kl. 18.30 var vi allerede kommet inn, og fant oss en fin plass helt bakerst i lokalet. Så kunne ventingen begynne. Det gikk greit med litt brus og pølse (til noen helt avskrekkende priser, men det er jo en del av opplevelsen!).

Kl. 20 kom omsider oppvarmingsartisten på scena. Han spilte en halv time, og etter det ble det annonsert at Justin snart skulle komme på scena. Klokka fortsatte å tikke, og en hel time passerte før han dukket opp, så den siste timen med venting ble lang. Men da de endelig begynte nedtellingen til han skulle komme på scena, kokte det på hele arenaen. Tusenvis av hylende jenter hoppet opp og ned, og så stod han plutselig der. Det vil si, han hang i lufta, båret av noen gigantiske englevinger i sølv, og ble sakte heiset ned på scena. Det var med andre ord skikkelig show fra start til slutt.

Jentene var veldig flinke hele kvelden. Isabel koste seg maks, og hoppet vel ellevilt opp og ned under hele konserten. Sarah og jeg stod litt bak henne, der det var litt bedre plass.

jb1

jb2

jb3

jb4

jb5

jb6

jb7

jb8

jb9

Sarah sa “Det var superduper morsomt, og jeg elsker han av hele mitt hjerte!”
Isabel sa “Aaaaaaaaahhhhhhhhh!”

Så dette ble en opplevelse for livet! 😀

Påskeferie del 2

Skjærtorsdag satte jeg kursen mot hytta igjen, denne gangen med Lillesøs, Svigerbror og de tre små prinsene. Jentene hadde reist til Polen. Været var fantastisk flott, så vi fikk en kjempefin tur i Rånå på Langfredag, sammen med fetteren vår og to av barna hans. Påskeaften tok vi den flotte Fjelløypa på Bjorli. Man tar Bjorliexpressen og Fjellheisen helt opp på fjellet. Utrolig moro å komme helt opp på snaufjellet igjen!

Det var vel sant som de sa flere ganger på P4 mens jeg reiste ned Gudbrandsdalen igjen, at dette har vært den flotteste påsken i Sør-Norge på mange år. For jeg kan liksom ikke huske sist vi hadde så fint vær på hytta over en så lang periode, i påsken. 😀

påske9

påske10

påske11

påske12

påske13

påske14

påske15

påske16

påske17

påske18

Hvor er alle helter hen?

Jeg vet at de finnes, for jeg har sett dem tidligere. Barndommens helter som Supermann og Frøken Detektiv er erstattet av ekte mennesker rundt meg i samfunnet. Jeg ønsker meg en ny helt.

I sommer steg det fram en rekke helter den 22. juli. Uniformerte og sivile kom sammen og gjorde en utrolig innsats for å redde ungdommene på Utøya. Jeg har så stor respekt for den jobben politiet og annet utrykningspersonell gjorde den dagen og i dagene som fulgte, sammen med vanlige mennesker som tilfeldigvis befant seg i nærheten. Hver og en av dem fortjener en rose og en medalje.

Jeg har nok hatt en slik helt som idealet mitt; en mann som reiste ut og gjorde en innsats, enten det var her hjemme eller ute i verden ellers. Jeg har forståelse for det ønsket om å gjøre en synlig forskjell i noens liv. Og hvem har vel ikke hatt en hemmelig drøm (eller for noen av oss ikke riktig så hemmelig!) om en ridder i skinnende rustning eller en kjekk mann i uniform som kunne komme løpende og redde dagen? Men det finnes også hverdagshelter. De som reiser seg på bussen og gir setet sitt til en sliten bestemor, eller som holder opp døra for deg når du har hendene fulle av barn og handleposer. De er ikke fullt så synlige som de andre, men de er der. Det finnes en liten helt i oss alle.

Gjennom de årene jeg har vært alenemor, så har jeg sett en og annen illusjon briste. Man får et ideal, og setter det høyt oppe på en pidestall, der det kan beundres. Så skjer det ting som får idolet til å vakle fra sin høye posisjon. Det er ikke noe som er så skuffende som å se en helt falle i gulvet å gå i tusen biter. Det har jeg selv sett og opplevd. Man får lyst til å styrte frem og redde situasjonen, gripe inn før det er for sent. Men det er ikke noe man kan gjøre. Helten var ikke den man trodde, men et ganske vanlig menneske med ganske vanlige egenskaper. Det er så utrolig lett å la seg fange av velvalgte ord. Jeg har lært meg nå at det er handlingen som teller. Min helt må være en handlingens mann. En som viser omsorg og omtanke, og ikke bare sier pene ord som ikke følges opp. Det må være ekte og ærlig, og ikke bare fantasi og skuespill.

Jeg tror aldri jeg har gjort noe synlig heltemodig selv, men det hender at jeg føler meg som en helt. Når jentene sier de elsker meg og at jeg er den beste mora i hele verden, ja da får jeg Superkrefter og mot til å gjøre hva som helst!… 🙂

Hva med deg?

Bildet lånt fra fanpop.com

Årets første snø!

Snuppeluppen var overlykkelig da hun kikket ut i dag tidlig; det var snø! Hun har gledet seg hele uka, for på lørdag skulle det være snø. Det har hun sagt siden dagen vi reiste oppover. Og jammen fikk hun ønsket sitt oppfylt. 🙂

Vi fant fram alle akebrettene våre og reiste til slalombakken på Bjorli. Det var rene påskestemningen, med deilig sol og glitrende snø. Snuppeluppen kunne også tenkt seg å prøve skia, men det får vi ta når vi reiser oppover igjen i påsken. Så mye snø var det nemlig ikke at det gikk an å gå på ski. Men å ake gikk kjempefint!

Etter ei lang stund med mange turer opp og ned unnarennet i barnebakken gikk turen til Veslegrenda, der vi koste oss ute med deilig kakao på “Fem Fruer”. Det var veldig moro at det var liv i husene der og masse folk. Absolutt flest fra Møre har vi funnet ut; de har nok også hatt ferie denne uka. Ikke andre enn oss fra Mjøsdistriktet, så langt vi har kunnet høre…