It’s Christmas time, there’s no need to be afraid

Litt uventet hjemmekontor i dag, da de ringte fra skolen og sa at Eldstesnuppa hadde blitt syk. Det virker som om magesjau er fast inventar i adventstida, på begge sider av Mjøsa. Veldig synd at hun skulle bli syk akkurat i dag, for hun skulle ha vært på sitt første svømmestevne i kveld. Og det hadde vi gledet oss til, begge to.

Snuppeluppen var med ei venninne fra klassa hjem etter skolen, og storkoste seg der helt til jeg hentet henne i kveld. Jeg fikk en koselig kaffeprat, før vi reiste hjem til sjuklingen vår. Hun ringte flere ganger mens jeg var ute; “Mor, der så ensomt her uten deg!” Da må man jo bare komme seg hjem… 🙂

Nå er begge i seng, og jeg skal skrive litt julekort. Kanskje pakke inn noen julegaver, også. Det er advent, og det er kos. Nede på Rambekk Gård har de tent et kjempestort juletre. Det er fantastisk flott å sitte og se på det. Kanskje ikke det beste bildet, men tatt i betraktning at det er tatt gjennom vinduet og at treet vel befinner seg rundt 300 meter nedenfor oss, så synes jeg det ble litt stilig. 🙂

Jeg åpner luke 2 i kalenderen min…

Og det er 22 dager igjen til jul!

Hjertet i halsen

Hjertet mitt hopper alltid når de ringer fra skolen. I dag hoppet det mer enn på lenge. Ikke at de pleier å ringe så ofte fra skolen, men tidligere når de har ringt så har det liksom ikke vært så alvorlig. Da er det kanskje feber eller vondt i magen, men ikke noe akutt.

Snuppeluppen hadde fått et fotballmål i hodet i gymtimen, og det så hardt at de var redd for hjernerystelse. Da var det ikke annet for Mor å gjøre enn å kaste seg i bilen med en eneste gang. Jeg synes det er skummelt når det gjelder hodet. Det var en blek liten Snuppelupp som satt på pulten sin da jeg kom.

Vi hadde til i dag ennå ikke brukt fastlegen vi har fått her. Så nå var det å finne fram til riktig lege, midt i kaoset. For det blir litt kaotisk inne i sjelen når barna har det vondt! Etter mange telefoner fram og tilbake fikk vi til slutt kontakt, og det var bare å komme.

Det var heldigvis ikke hjernerystelse! Legen sa at hun var ei tøff og heldig jente, for hun kunne ha skadet seg mye verre. Skolen tok det hele på alvor, og fulgte tett opp utover dagen. Uhell skjer, og det viktigste er at Snuppeluppen har det bra. Hun har hatt vondt i hodet igjen i kveld, men det er jo ikke noe rart. Legen sa at det ville hun antageligvis få, selv om hun ikke syntes hun hadde så vondt da vi var der. Da var området antageligvis nesten bedøvet av slaget. Så ikke noe alvorlig, men en kjempestor kul har hun fått. Litt mer spenning i hverdagen enn jeg ønsker meg…

På glattisen

En hektisk dag nærmer seg slutten. Midtveis i uka, og med to dager igjen før det blir helg igjen. Ukene har gått veldig fort i det siste, synes jeg…

Jentene har vært på kunstløp, igjen. De koser seg veldig på isen, begge to. Med hver sin tilnærmingsmåte til det glatte elementet, er det moro å sitte og se på dem; se hvor forskjellige de egentlige er . Men det er lett å se at de trives. Snuppeluppen lurer veldig på når de skal “få” kjole med glitter på. Det er nok ikke slik at de får dem, nei. Mor må nok pent kjøpe dem, når den tiden kommer. Kanskje det blir til jul?… 🙂

Ny uke og nye muligheter!

Så var det mandag igjen; ny uke og nye muligheter! Jeg tror på det jeg, hver eneste gang jeg sier det til meg selv. Alltid like optimistisk, og med troen på livet. 🙂

Jeg klarer ikke å la være å blogge, visst. For første gang på over et år så trenger jeg jo ikke å gjøre det lenger, men jeg vil. Jeg fortsetter fordi jeg har lyst. Det er moro!

Egentlig hadde jeg tenkt å begynne med de 10 ukene med juleforberedelser i dag, for det passet så bra når det var mandag. Men jeg har vært så opptatt av rebus-konkurransen i dag, at det ble lagt til side. Så da starter jeg i morgen, i stedet. Helt i det små. Det vil ikke bli mer glitter og stas her enn det pleier; julepynten skal nok få vente litt, ja… Men julemarsipanen og julebladene har allerede dukket opp i butikken, så nå går det tydeligvis raskere mot jul enn vi tror… 🙂

Can’t fight the moonlight

En flott start på høstferien, med koselig venninnebesøk. En rundtur på Hadeland med stopp på Hadeland Glassverk, og litt sightseeing på Toten på vei tilbake. Shopping, pizza og filmkveld – hva mer kan man egentlig ønske seg?… 🙂

Jo, det er jo alltids en ting da. Etter å ha sett “He’s just not that into you”; en søt film med mye romantikk og happy ending, så merkes naturligvis det lille savnet etter å ha noen. Det er jo ikke til å komme forbi. Det ligger der, men det har ikke vært så framtredende den siste tiden. Ukene har flydd avsted, med mange aktiviteter og mye å gjøre. Tankene mine har vært fokusert på helt andre ting, andre prioriteter. Jentene kommer naturligvis først. Men jeg er tålmodig, og venter. En vakker dag…

Morgendagen går med til pakking, og så setter vi kursen mot hytta tidlig på mandag. Jeg gleder meg masse! 🙂

Ferietid

Så har høstferien startet. Det er så deilig! Jeg hadde mange planer om rydding og vasking i kveld, men energinivået mitt sank kjapt da jeg hadde kjørt jentene. Så nok en kveld har jeg ligget på sofaen og gjort absolutt ingenting. Men jeg synes i grunnen jeg har fortjent det. Fredagskvelden er skapt for å nytes.

Jentene gleder seg veldig til å komme på hytta, akkurat som jeg gjør. Der venter turer med kakao på termosen, kortspill, peiskos og mye mer. Ekte ferie. Avslapping og moro. Åh, jeg gleder meg! 🙂

Siste innspurt

Nå er helga snart innen rekkevidde. Jeg gjør meg klar til siste innspurt før høstferien. En dag til bare, og så er den her! Jeg tror det skal bli godt med ferie for jentene, også. Snuppeluppen er veldig sliten om dagen, og nesten umulig å få opp om morgenen. Det skal bli godt med noen lange, late morgener på hytta.

Vi har klart å øke forspranget igjen i Dots-konkurransen. Tusen hjertelig takk til alle som bidrar med koder! Jeg er så takknemlig for det. Det er ennå noen uker igjen, men jeg skal gjøre alt jeg kan for å vinne dette for henne. Det ville bli årets julegave, både for henne og meg! 🙂

Sove nå…

2 dager til, og så er det høstferie! Det gleder jeg meg utrolig mye til. Det har vært noen hektiske uker, med mye som har skjedd, og jeg er rett og slett skikkelig sliten.

Det er en innkjøringsperiode med aktivitetene til jentene. Bare vi får inn de rutinene der, så blir ikke ettermiddagene våre så travle. Nå har vi nærmest løpt fra SFO for å rekke svømming og kunstløp. Og det merker jeg. Kveldene blir korte, og den alenetiden min blir veldig begrenset. Jeg legger meg på sofaen så fort jentene er i seng, og der ligger jeg til jeg skal legge meg. Sånn var det i går; sånn har det vært i dag.

Nei, nå må jeg bare ta kvelden, kjenner jeg. Ikke så mye fra min kant i kveld altså, men mer i morgen… 🙂

Hytta kaller

Sliten igjen i kveld, også. Jeg må vel bare konstatere at det kommer til å bli slik fram til høstferien starter. Det føles veldig lenge siden jeg hadde ferie, så jeg er veldig glad for at jeg sparte igjen ei uke til nå. Jeg kjenner at det skal bli herlig med ei uke på hytta! Godt for kropp og sjel. 🙂

Jeg gleder meg utrolig masse til å komme på hytta igjen. Det ble ingen tur i sommer, så vi har ikke vært der siden Pinsen nå. Turer i den frie natur, og peiskos på kvelden. Og så gleder jeg meg naturligvis til å kjøre oppover Gudbrandsdalen i den nye bilen. Det skal bli stas! Og trygt og godt. Ikke mange dagene igjen nå, og vi er helt klare, både jentene og jeg! Ikke mange dagene igjen…

Kjære venner og familie; “Team Isabel” har klart å holde ledelsen, men vi trenger flere poeng. Hvis noen vil sende “Dots” til 2229 og donere koden, så setter jeg stor pris på det (det koster 1 kr). Hver kode = 100 poeng. Man trenger altså ikke kjøpe kjeks for å delta, og man kan sende en sms pr uke. Jeg gjør alt jeg kan for å vinne dette for Isabel, og jeg er evig takknemlig til alle som har donert poeng så langt! ♥

Snart ferietid

Det er mandag igjen. Ny uke og nye muligheter! Det gjelder bare å gripe sjansene som dukker opp. Og siste uke før høstferien starter. Gleder meg! 🙂

I kveld er jeg sliten. Skikkelig sliten. Med god hjelp av min flinke svoger fikk jeg tømt alt som stod i garasjen. Ting fra oppussingen i vinter, og annet som de forrige eierne hadde latt stå igjen. To ganger i året kommer det en container til borettslaget, og i vår var den full i løpet av den første dagen. Så da den nå dukket opp igjen, så måtte jeg bare forte meg å få kastet alt det som hadde samlet seg opp. Nå er garasjen tom, og jeg har plass til den nye bilen min.

Nå kjenner jeg at senga kaller, så nå skal jeg ta kvelden på min lille kant av verden. God natt, verden!… 🙂