Bryllupskort

Jeg har scrappet igjen! Det blir jo ikke så ofte lenger, men det ble nå et kort i anledning et bryllup vi skulle i. Det var moro å lete fram noen kilo med scrappepapirer; rester fra den lille kjøkkenbutikken min den gangen. Litt nostalgisk, i grunnen…

bryllupskort1

bryllupskort2

For anledningen “lånte” jeg bort et dikt jeg skrev da jeg het Marit Cress…

To sjeler møtes i måneskinn
Den ene sier Vil du bli min?
Hånd i hånd igjennom livet
skal jeg gå med deg ved min side.

Kom og ta min hånd, min kjære
Sammen skal vi alltid være.
For endelig har dagen kommet
Da to skal bli til en.

Prosjekt bunad

Med ca. 18 måneder igjen til konfirmasjonen til eldstesnuppa var det på tide å gå til innkjøp av materialene til bunaden. Hun bestemte seg omsider for “Landingsdrakt”, som er samme bunaden som jeg, tante, mormor og oldemor har. Det var liksom egentlig ikke så veldig stor tvil om hva hun kom til å velge, men hun måtte jo få lande på den konklusjonen selv.

Husfliden hadde materialpakke i hennes størrelse inne, så da var det bare å dra fram kredittkortet og kjøpe (takk snille mor/mormor som har bidratt litt og snille skatteetaten som bidrar litt senere i sommer). 😀

Å åpne selve materialkofferten (ja, den kom i en fin pappkoffert) var nesten som å åpne en liten skattekiste. Den var fylt med stoff, tråder og mønster.

bunad1

Nå skal det broderes på skift de neste 18 månedene. Jeg tror hun vil synes det blir ekstra moro å få en bunad som mor, tante og mormor har vært med og sydd. Og skulle det knipe på slutten, så får vi spørre noen flere. 18 måneder er ikke så lang tid på et slikt prosjekt kanskje, men det ordner seg alltid. Jeg gleder meg i alle fall veldig til å sette igang, og jeg er veldig glad for å ha hjelp av mor og lillesøs, når jeg setter igang med dette. 😀

Oppdateringer på bunadsprosjektet kommer med jevne mellomrom…

Rosa skisser

For snart fire år siden satt jeg og planla en scrappebok. Jeg var så inspirert av Becky Higgins sine skisser og hennes skissebøker fra årene før. Tenk så moro det ville være å få til en skissebok med bare norske scrappesider i! Ideen om “Norske skisser for scrapbooking” ble satt ut i livet; for en liten stund. Helt til livet stoppet opp, i alt kaoset som fulgte.

I helgen ryddet jeg i scrappesakene mine. Jeg fant igjen alle de layoutene jeg hadde scrappet, men aldri vist fram. De skulle jo være “ferske” til boka. De er ikke nye lenger, og mye har forandret seg på produkt- og teknikksiden på disse årene som har gått, men jeg tenkte jeg kunne vise dem fram allikevel. Her er i alle fall noen av dem jeg laget…

Skisse # 13

Skisse # 18

Skisse # 14

Skisse # 8

Nå finnes det så mange flotte blogger, bøker og blader med skisser i. Mine skisser var veldig enkle, fordi de var inspirert av nettopp Becky Higgins sine skisser. Jeg har jo hatt en veldig enkel scrappestil. Det passet vel inn i mine enkle scrappegleder… 🙂

A broken heart {The Story of Me}

Jeg har vært kreativ! Jeg har scrappet. Eller har jeg det? For det ble ikke så mye fokus på bildene denne gangen her. Det ble mer fokus på farger, følelser og stemninger. Men uansett så har jeg tatt et lite skritt nærmere scrappingen igjen. Jeg har i alle fall vært kreativ, og det føles godt! 🙂

Hvorfor starte her? Det er det sikkert noen som lurer på. For jeg sitter ikke og tenker så veldig mye på den tiden lenger. Jeg lever her og nå, og jeg har det bra. Men den avgjørelsen som jeg tok der og da, det var ikke bare den vanskeligste avgjørelsen i mitt liv. Det var også den beste. For den førte til mitt nye liv. Et godt liv! Det egentlige bruddet i hjertet mitt hadde jo skjedd lenge før vi kom dit, så på en måte så ble det også starten på et hjerte som begynte å leges. Et hjerte som igjen fikk håp. Og reisen som startet der har jeg blogget om, helt fram til i dag.

 

 

Mer detaljer og produktene jeg brukte finner du her.

Alexander Kielland sa at håpet var lysegrønt. For meg har håpet alltid vært rosa. Jeg vet det nå. Det er nok derfor jeg alltid har omgitt meg med mye rosa. Slutten på et kapittel åpnet et nytt. Det blir som å skrive en helt ny bok, og den “Boken om meg” starter akkurat der den andre sluttet. En bekjent sa til meg for et og et halvt år siden at eventyret mitt startet med “Det var en gang Marit…” Det stemmer ikke helt. Det var ikke. Det er! 🙂

Ideen om “The Story of Me” kommer fra den gangen jeg var på Creative Escape. Den gangen, ja. Det føles nemlig veldig lenge siden. Høsten 2008. Tenk på hvor mye som har skjedd siden den gang. Vi laget et albumcover med nettopp den teksten. Albumet har jeg ikke brukt, og det tror jeg heller ikke jeg kommer til å bruke. I alle fall ikke slik det er nå, for det inneholder altfor mange minner knyttet til alt som skjedde like etterpå. Men kanskje jeg kan forandre på det og ta det i bruk, vi får se. Albumet ligger her.

10 uker med juleforberedelser – uke 1

Nei, jeg begynner ikke jula midt i oktober. Jeg har bare en filosofi om å redusere alt stresset som vanligvis hører førjulstida til. Den prioriterer jeg med glede bort til fordel for adventskos med jentene mine. Jeg har brukt denne filosofien en gang tidligere, og det med stor suksess. Vi fikk en mye mer rolig førjulstid.

For et par år siden satte jeg i gang mine 10 uker med juleforberedelser på det rosa forumet. Bakgrunnen var at jeg ikke orket julestresset lenger. Jeg husker ennå en lillejuleaften da jeg hadde med meg begge jentene i en lekebutikk på Hamar, for å kjøpe noen siste julepresanger. Snuppeluppen satt i vogna, og jeg tviholdt Eldstesnuppa i den ene hånda, mens jeg balanserte lekene på toppen av vogna med den andre. Mens svetten silte og vi stod i ei kø som buktet seg rundt store deler av butikken, sverget jeg for meg selv at akkurat den opplevelsen skulle jeg aldri ha igjen.

Førjulstida i fjor ble spesiell, med huskjøp, ny jobb og masse flytteforberedelser. I år skal vi kose oss ordentlig igjen. Vi må nyte den så godt vi kan, jentene og jeg, da de skal være borte i jula. Det blir en annerledes jul for meg. Altså desto mer grunn til å få unna så mye som mulig på forhånd, slik at adventstida kan bli så rolig og koselig som mulig.

Når juleforberedelsene nærmer seg, så blir jeg en liste-person. Da lager jeg meg lister over alt jeg skal gjøre, og krysser av etter hvert som jeg er ferdig. Det er oversiktlig og fint! Hvis det er noen som vil være med, så er det bare koselig… 🙂

Ukas gjøremål:

1. Lag en liste over alle du skal kjøpe julegaver til

Skriv opp navn og eventuelle gaveforslag, så kan du krysse dem av etter hvert som du har kjøpt eller laget dem.

2. Lag en liste over alle du skal sende julekort til
Skriv ned navnene på dem du pleier å sende kort til og kryss dem av etter hvert som du har skrevet dem.

3. Lag en liste over andre forberedelser du skal huske
som f.eks. Kjøpe julepapir, tape, bånd og merkelapper, Kjøpe hvite strømpebukser til barna, Bake pepperkaker, og ellers andre ting du pleier å gjøre før jul.

Et tips er å lage deg en juleperm eller ei julebok, som du kan samle alle forberedelsene i. Da er det enkelt å ta fram igjen forberedelsene, år etter år. Det har jeg et sted, men jeg har ikke klart å finne den igjen etter flyttingen. Så kanskje jeg skal lage meg ei ny bok. Det passer jo fint uansett, med nye tradisjoner i et nytt hus… 🙂

Slik så den ut, juleboka mi…

Du er suveren!

I kveld ble jeg sittende med jentene og se på Melodi Grand Prix Jr. De hadde ikke fått sjansen til å se på i går, mens de var på Lillestrøm. Det er kjedelig å måtte gå glipp av noe slik. Erfaringer viser at slikt som skjer i helga er det jentene på skolen diskuterer når mandagen kommer. Heldigvis lå hele showet ute i sin helhet på NRK Super sine sider. Takk til NRK; noen ganger er lisensen faktisk verdt det vi betaler (og det er det ikke ofte jeg synes)!…

Jentene hadde sine egne meninger om sangene, og det er alltid interessant å høre på hva de sier i slike sammenhenger. Selv blir jeg alltid imponert over hva barn kan klare. Og så falt jeg veldig for den fellessangen som alle barna hadde sunget inn. Du er suveren! Her er det mye å hente, for både barn og voksne. Det er en skikkelig feelgood-sang, med et godt budskap. Vi trenger å høre at vi er suverene innimellom; finne det vi mestrer og få ros for det vi gjør. Jeg ser på jentene hvor viktig akkurat det er.

La drømmene leve! Du kan klare hva som helst,
for du er suveren!
Det finnes en scene, der du kan vise hele verden;
du er suveren!

Denne sangen her svinger det kanskje ikke like mye av, men den er min. Jeg skrev og spilte inn denne sangen i fjor høst; på badet av alle ting. I leiligheta på den andre siden var akustikken best på badet. Den har ligget godt på pc’n siden den gang, og det er bare noen få mennesker som har hørt den. Det er vel som med mye annet godt; det må ligge en stund før det er klart. Jeg ble bare så inspirert til å dele den, så her er den; sangen min…

Ta min hånd…

…It’s the life in your years…

Snart halvveis i siste arbeidsuke før sommerferien, og sola skinner. Søstrene Sisters har vært på en skikkelig shopperunde i kveld, assistert av bittelille-prinsen. Han oppførte seg eksemplarisk, så tante og mamma kunne kikke og shoppe i fred og fornøyelse. Jeg har shoppet lamper, og har i grunnen funnet ut at det jeg trenger er en mann som er elektriker. Det finnes jo knapt nok ei eneste lampe som ikke er beregnet på skjult el-anlegg, så her sitter jeg da, med innkjøpte ledninger og støpsler i fleng. Det må vel bli en ordning, vel. “Finn deg en håndverker nå”, sa mor. Det er kanskje noe i det?!?…

Jeg tok mot til meg og logget meg på forumet. Jeg vet ikke hvorfor det har vært så vanskelig, men det har det. Noen ganger låser alt seg. Det blir en sperre, på en måte. Men nå har jeg gjort det, og nå blir det mye lettere neste gang. For det skal ikke bli så lenge til neste gang. Bente og jeg skal kaste oss uti alt igjen til høsten. Og jeg skal ikke glemme den fantastiske jobben som er gjort med å holde forumet levende mens jeg ikke har hatt mulighet. For jeg har ikke hatt mulighet til det. Jeg måtte kutte helt, og bare ta vare på meg selv og jentene. Tenke på meg selv. Og det har jeg gjort, så nå har jeg det veldig godt. Jeg har det bedre enn jeg har hatt det på mange år.

Nå har jeg da endelig fått tatt bilde av mine kreasjoner fra scrappetreffet i helga. Det var veldig herlig å scrappe igjen, og jeg gleder meg til å begynne skikkelig igjen til høsten! 🙂

 

 

 

 

“And in the end, it’s not the years in your life that count. It’s the life in your years”, sa Abraham Lincoln. Man må leve livet mens man har det. Det gjør jeg, og jeg har det godt!

Jeg har scrappet!

Jeg har vært på scrappetreff igjen, og jeg har scrappet. For første gang på nesten et og et halvt år. Det var deilig å se at jeg fortsatt kan være kreativ; jeg kan fortsatt ha scrapbooking som mitt kreative utløp. Det hadde ikke blitt borte. To layouter første dagen, og så skal jeg dit igjen noen timer i morgen. Kanskje får jeg scrappet en til da.

Det aller koseligste var naturligvis å se alle de kjære rosa scrappedamene igjen. Jeg kjente veldig hvor mye jeg har savnet å treffe dem! Når jeg først har tatt skrittet ut i scrappeverdenen igjen, så skal det nok ikke gå så lenge før jeg hopper inn på forumet igjen, heller. Jeg vet bare at jeg må være helt klar igjen før jeg gjør det; helt klar til å steppe inn i det ansvaret igjen. For det var et ansvar. Det var mye å følge opp hele tiden. Mye å holde ved like, ikke minst av det tekniske. Det tok mye tid, og jeg vet nå hvor verdifull tiden min er. Men snart… 🙂

Kvelden tilbringes på Stange, hos mor og far. I skrivende stund sitter jeg under et teppe. Det var en smule kaldt på Hamar i dag, så jeg må prøve å bli varm igjen. Det flippes aktivt på TV’n mellom fotball-VM og det svenske kronprinsesse-bryllupet. Jeg sitter med pc’n på fanget og bare slapper av. Snakket så vidt med jentene før de skulle legge seg, så jeg fikk ønsket dem god tur og sagt hvor glad jeg er i dem. Jeg føler meg ganske rolig akkurat nå over tanken på at de skal reise utenlands. Det skal gå bra!

Til en skinnende Stjerne

Når dagen er over og månen titter ned,
Så låser jeg opp hjertet mitt og lar det leve med.
Alle mine tanker og følelser for deg.
De griper tak i sjelen min, de regner over meg.

Jeg ønsker og håper, jeg drømmer og jeg tror,
At alle ting skal ordne seg, der følelsene bor.
Stupte ut i livet, la ingenting på vent.
Jeg svømte ut med enkle tak, og håpet det er tent.

Ta min hånd, og vis meg hvor hen jeg nå skal gå?
For ingen kan få holde hjertet mitt som du.
Jeg kan ikke lenger snu.

Hva mer kan jeg si deg, hva mere kan jeg gi?
Jeg vandrer på en ubrukt og særdeles ukjent sti.
Hjertet mitt det ønsker å la seg lede hen,
Har søkt etter sin stjerne klar; en mann, en helt, en venn.

Ta min hånd, og vis meg hvor hen jeg nå skal gå?
For ingen kan få holde hjertet mitt som du.
Jeg kan ikke lenger snu.