Finn et strå og træ dom på

Kultur er et vanskelig begrep å forstå for en 1. klassing. Flerkulturell er enda vanskeligere å forklare; å gi et innblikk i hvorfor vi har forskjellige språk, hvorfor vi har forskjellige tradisjoner, hvorfor vi ser ut og oppfører oss som vi gjør, avhengig av hvor vi kommer fra. Det er en stor verden, og jeg vil gjerne at jentene mine skal få et innblikk i den; mer enn de får på skolen. Så jeg grep sjansen og tok dem med på en flerkulturell familiekveld, i forbindelse med Internasjonal Uke, i håp om at de skulle se og lære litt. Jeg skulle synge, så jeg tenkte det var sikkert litt stas å få være med Mor på noe slik.

De siste 2 månedene har jeg deltatt på et internasjonalt kor prosjekt, der det var en del forskjellige nasjoner representert. Tanken bak koret er veldig god; musikk er en flott måte å bygge broer på, akkurat som idretten er det, og en fin sjanse til å bli bedre kjent med våre nye landsmenn. Koret nå i høst var bare et prosjekt fram mot denne kvelden, men det var utrolig moro å være med de ukene det varte.

Nå ble det veldig mye norsk kultur på denne flerkulturelle kvelden, med norsk folkedans og norske folketoner. Det var damer og menn i flotte bunader, og de slo virkelig et slag for den norske nasjonalfølelsen. De avsluttet med “Vise for gærne jinter” av Alf Prøysen, og norskere enn Prøysen blir det vel ikke på Hedemarken. Kanskje våre nye naboer synes det er moro med et innblikk i vår kultur; mer enn de får på 17. mai? Koret avsluttet programmet med noen sanger; den siste var “Barn av regnbuen”. Og akkurat det passet godt, for det var barn fra flere nasjoner der.

Mens programmet pågikk, så satt 1. klassingen min i kosekroken på biblioteket og lekte med noen andre barn. Hun hadde hørt mor synge før, så det var liksom ikke noe nytt og spennende. Da er det mye mer moro å leke, og leken går godt mellom små barn, på tvers av kulturer. Det varmer Mors hjerte!

På slutten av kvelden ble det servert internasjonal mat, som alle kunne kose seg med i fellesskap. Det var en liten smakebit fra flere av landene som var representert. Mat er noe vi kan samles om, og mat er enkelt å forstå, selv for ei lita jente, så hun var rask til å stille seg i køen da. Men det gikk ikke lenge før hun kom tilbake og utbrøt litt skuffet: «Men Mor, de har ikke vafler her!»… 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.